23. Mars

23.03.10

Dagene går sakte men sikkert framover og deadline nærmer seg faretruende.
Jeg har altfor liten tid til å gjøre det jeg burde ha gjort, alikevel har jeg klart å sløse bort ca. en av de siste tre dagene.

Jeg dro opp til James igjen på torsdag og ble der til lørdags morgen. Da satte jeg ut på tur nedover Highway 49 som strekker seg gjennom “The Mother Lode”, altså det området det ble funnet mest gull under gullrushet i 1849. Det hele begynte bra da jeg traff et par artige karer som lette etter viss vass med metalldetektor på en gresslette langs Hwy 49. Jeg fikk være med den ene av de, Eddie, en snartur hjem. Han visste seg å være en guru innenfor metalldetekting i området og visste meg alt han hadde funnet av gjenstander fra gullrushet i 49.

Litt senere støtte jeg på Gus i en elv like ved. Han vaska gull og jeg begynte å ta noen bilder av han. Det viste seg at jeg ikke skulle få tilbragt så mye tid sammen med Gus. For ikke lenge etter jeg hadde begynt så kom Gus sin venn Peter. Han bortførte meg mer eller mindre. Han viste meg alle slags halvfine plasser rundt et område han eide, rettelse han eide de ikke lenger, for han hadde gitt de bort til en forening. Han var riktignok sjef for denne forening og det hele var gjort så han kunne slippe å betale eiendomsskatt. Han hadde iallefall planer om å gjøre om dette stedet til ei turistperle. Fossen du ser på bildet var hans største attraksjon, det sier kanskje litt om potensialet.. Uansett, han skulle ha meg til å ta bilder av alt mulig rart så han kunne bruke det til å promotere plassen på hjemmesida si. Og han mente det var mer en real byttehandel ettersom han viste meg disse “vakre” stedene. Nok om han, han stjal iallefall 4 timer som gjorde at dagsplanen min nesten gikk i vasken.

Det som gjorde så dagen virkelig gikk i vasken var når jeg stoppet rett utenfor verdens minste by som bestod av 4 eller 5 antikk foretninger, et spisested og en pub. Dry Town het den. Jeg skulle ta et par bilder av utsikten og låste bilen. Fant så ut at jeg ville ha litt niste så låste opp baggasjerommet og trodde jeg la nøkkelen i lomma. Det gjorde jeg så klart ikke, så jeg lukket igjen baggasjerommet og var plutselig låst ute. Det endte etter 4 eller 5 antikkbutikker, et spisested og en pub med at jeg fikk tak i en låsesmed som kom fra nærmeste skikkelige by som lå 45 minutter unna. Bil, meg og Amerika er visst ingen heldig kombo. 600 kroner fattigere og halvannen time etter flausen var jeg iallefall på veien igjen. Men da var det mørkt blitt og Jamestown stod for tur.

Jamestown ble visst brukt til å filme inn noen sesonger av huset på prærien. Jeg kjente meg ikke igjen. Jeg overnattet her så jeg føyk videre over noen flotte fjell med flott utsikt og endte, etter en bomtur til hva jeg trodde var en gammel gullgraverlandsby men som visste seg å være et kliss nytt fengsel, opp i Mariposa. Der har de god burger og de ligger nærme Yosemite nasjonalpark.

Like ved Yosemite fikk jeg sent på dagen et tips om et sted der kanskje noen lette etter gull. Etter ca en mil med bil innover på en humpete grusvei og to km med gåing på en enda mer primitiv vei, endte jeg til slutt opp hos Dennis. Han var en flott eldre herremann med cowboyhatt som vasket etter gull i elva Merced River. Jeg fikk ikke hengt med han så lenge fordi sola gikk ned og han skulle hjem. Han anbefalte meg iallefall å se meg om i Yosemite. Så da tok jeg inn på et for dyrt hotell nærme skogen så jeg kunne tilbringe kanskje et par timer i parken før jeg skulle tilbake på Hwy 49. Jeg stod opp 5 neste morgen og var i vei klokka 6. Da klokka var halv 12 var jeg på vei ned fra en skog med sequia trær, så kort fortalt ble et par timer til seks, og brått så var til sammen en hel dag av tre gått med til ikke prosjektrelatert fjas.

Hjemturen tilbake på 49 var også lite givende når det kom til prosjektrelaterte saker. Jeg fikk heldigvis knipset noen bilder av James som lærte noen å slipe steiner i kveld. Så det ble ikke en helt bortkasta dag.
Alt dette og mere til i morgendagens innlegg på Flanell, gull og bilder!